Det er blitt stille i Lofoten etter at måkene dro. Før gikk de i sanden i Lofoten
og lagde spor. Nå har også de dradd til hovedstaden. De trasker på Karl Johan i Oslo og har ferie. De er fryktesløse. De går med hevet hode opp Slottsbakken som om de skulle hente kongens fortjenestemedalje. Måkene er omstillingsdyktige. Bryr seg ikke om spor i sanden som vind og vær visker ut. Etter at det kongelige miljødepartementet bestemte at fiskerne ikke fikk kaste fiskeslo på havet, dro måkene til syden. Nå napper de pølser og brød ut av hendene til intetanende turister med den største selvfølgelighet og med stor presisjon. Mens sporene i sanden på de hvite strendene nordpå viskes ut.
Archives for category: Uncategorized
Måkene.
0
Et heftig og kreativt semester går mot slutten. Bare noen nyttårsforberedende dager igjen – så blir det mormorjul!
Les: Er sliten et valg?
Lag deg en skrivesirkel. Enten konkret inni ditt hodet eller sammen med medstudenter som også skal skrive. Det kan føles veldig ensomt å skrive. Det er vanskelig å komme igang. Husk at du ikke er alene. Det skrevne ord er overalt.
Begynn med å lese og undre deg – let etter spennende ting eller andre innfallsvinkler, se etter filmer, bøker og magasiner og forskningsrapporter.
Skjønnlitteratur kan være en flott tilnærming og super inspirasjonskilde.
Gå ut i verden og skift briller hele tiden, lek at du er langsynt eller gå helt innpå som om du var nærsynt. Ta solbrillene av og på. Forsøk å se gjennom andres briller, hva ser du da? Tenk at du er mann eller kvinne, barn eller ungdom, voksen eller olding. Hvordan vil barnet se på problemstillingen og hvordan ville oldingen se på det?
Så være i denne runddansen mellom lese,snakke og skrive en stund.
Lag deg skisser og fremfor alt må du begynne å bli litt systematisk. Hvor leste du hva, hvor så du den filmen, hva het den, hvem har laget den og hvem snakket du med. Du vil jo være redelig. Senere skal jeg komme med tips iforhold til riktige referanser.
Når du har holdt på i skrivesirkelen en god stund er det på tide å lage en struktur på arbeidet. Tenkefasen er over. Nå må du komme igang!
Første fase i skrivingen er å finne en brukbar problemstilling.
Problemstillingen er styrende for oppgaven, hvordan finne en god problemstilling?
Hva er egentlig en problemstilling? Hva er en god problemstilling? Hva er det egentlig du lurer på eller har du en påstand du har lyst til å bekrefte?
Fint om det er et emne du er litt engasjert i. Et engasjement gir inspirasjon og krefter. Det kan være godt å ha når du har jobber en stund og begynner å gå litt lei.
Torsdag kl. 11.15. Konferansetime. Det banket på kontordøra. En av studentene tittet spørrende på meg i døråpningen.
– Bare kom inn, Gunnar! Sitt ned. Hva har du på hjertet?
Gunnar var en outsider blant studentene, outsider og ressurs. Passert femti, med et frodig lappeteppe av et liv bak seg. NTH-ingeniør med lang fartsstid i byggeprosjekter i Saudi-Arabia-Frilansmusiker. Drevet pub i Dublin i mange år. Grå krøller, spill levende ansikt med smilerynker og ekornøyne. I dag med sordin.
-Jeg tror ikke det går lenger.
-Sier du det?
– Ja, jeg må jo ha noe penger for å leve. Kvoten i lånekassa er brukt opp for mange år siden. Jeg er hjemmehjelp, sånn på si.
-Hjemmehjelp?
-Ja, tre dager i uka, kveldskift. Og da blir det ikke tid til et fulltidsstudium, det lar seg ikke kombinere lenger. Det er ikke flere timer igjen i døgnet.
Han trakk resignert på skuldrene.
Jeg kjente noe røre seg inni meg. Med gamle foreldre hadde jeg fulgt hjemmehjelpstjenesten på nært hold i mange år.
-Klart det lar seg kombinere, Gunnar. har du noen gang tatt med deg gitaren din på disse kveldskiftene dine? Eller munnspillet ditt?
– Nei, han ristet på hodet.
Men noe var våknet i ekornøynene hans. Han var allerede på vei opp trappeoppgangene i gamle østkantblokker, med gitaren på ryggen og munnspill i lomma. Mange år med pub i Dublin var ingen dårlig bakgrunn. Der vet de både hva gitar og munnspill er.
Torsdag kl. 11.15. Konferansetime. Det banket på kontordøra. En av studentene tittet spørrende på meg i døråpningen.
Bare kom inn Gunnar! Sitt ned. hva har du på hjertet?
Ansiktet hans lyste. Noe hadde hendt siden sist. Saudi-Arabia og Dublin til tross, dette var åpenbart sterke saker:
-Du skulle sett’n! Med parkinson. Skjælver noe helt jævlig. Henda har halv meters vibrato, minst.
-Hmm…
-Jeg var hos ham på kveldsskiftet forrige dagen. Tok med gitar’n, hadde munnspellet i lomma. Og «Mads Berg», den gamle sangboka mi fra folkeskolen. Vi satt der og bladde og sang, han var siste på ruta den kvelden, så jeg hadde god tid. De gamle sangene, du veit:»Alltid freidig», «En villand svømmer stille»,»Mot i brystet». Jeg glemte gitar’n. Vi bare sang. Til slutt tok jeg et par drag på munnspellet, litt såre, irske ting.
–Kjentes det bra?
–Om det kjentes bra? Det var helt maks! Jeg fikk en telefon fra nattvakta dagen etter. Fyr’n hadde sovet hele natta! Det hadde ikke hendt før noen gang, sier de som har stelt for’n i mange år.
–Gunnar var ivrig nå:
–Jeg sa det til dem, jeg. Det nytter ikke bare å gjøre det flatt og greitt, gi medisiner, skifte bleie, sette løstenna i vannglasset å gå. Da forlater du de gamle ved minuspolen, mens de er på defensiven. Du må forlate dem på opptur. Og da må du stille med deg sjøl, det du har. Gi deg sjæl en sjanse til å kjenne likeverdsfølelsen. Ellers blir det bare pissprat.
Jeg nikket. En moderne students tale, med tenårene godt bak seg.
-Så nå kombinerer du likevel hjemmehjelpsjobben og studiene, lager et prosjekt av det?
Jeg hentet ned den opplagte konklusjonen som svevde i lufta.
-Nei, jeg har meldt meg på kabaret-gruppa, moro å få litt mer peil den veien.
-Kabaret-gruppa? Ja, men, jeg trodde…
Han avbrøt:
-Nå driver hele hjemmehjelpsteamet og drar frem gamle sangbøker, har begynt å tenke i nye baner. Er’ke det litt gøy?
-Veldig bra, Gunnar, veldig bra. Men kabaret-prosjekt er jo det mest tidkrevende av alle prosje….
Gunnar hørte ikke. han var på vei ut avkontordør, med tid til alt.
Hva skal til for at en pasient skal få dø hjemme?
Les oppgaven til Siv Bente Bekken som handler om det å legge til rette for at en pasient kan få dø hjemme.
Her er en smart link, en EndNote bruksanvisning!
Her er historien om førjulsstria på sykehjemmet – men jeg stryker fortsatt pappas skjorter og putter varme tanker i arbeidet! God lesning!
Jeg har nå skrevet et refleksjonsnotat under oppgaver, formidling og forleggeri.
Vi pleier ofte å bruke dette begrepet, dette å være sykepleier i bånn. Jeg vet ikke riktig hvorfor vi sier det. Kanskje er det en type bortforklaring eller et ønske om å fortelle at man egentlig er sykepleier, selv om man ikke gjør sykepleie?
Inga Gullhavs nettsted 
