Det er sommer i Oslo – det er fint. Lillebjørn har skrevet pent om dette. Jeg har bare ikke vært der selv. Hva er det å være i Oslo når det er sommer?

Lørdag leste jeg Kristine Khots refleksjoner over det å ha sommerferie – det handler om å avvikle fire uker sammenhengende slik at en kommer helt sammenhengende tilbake på jobb. Helst fire ganger så uthvilt som da en dro fra jobb. Innrømmer at jeg dro fra jobb sent torsdag kveld og hadde bestemt meg for at de fire ukene begynte på en fredag før helg.På den måten kunne jeg bruke noen dager å komme ned i sommer modus på – noen av de dagene som ikke teller ordentlig med.

Når arm og tanke går hånd i hånd.Den første ordentlige dagen begynner med kaffe og avis på senga – så måtte jeg bare sette i gang strikkemaskinen som har ligget nedpakket i nesten et år, hvilket virkelig ikke er til å holde ut. Jeg elsker den strikkemaskinen fordi den gjør akkurat det jeg vil den skal gjøre, den er som en forlengelse av min arm eller mine tanker eller begge deler. For det er når arm og tanke går hånd i hånd at en skaper. Det er på den måten en skaper en sommerdag.

Å sykle uten mål og mening er også en sommerlykke. Først er det rammemakeren som får i oppdrag å ramme inne et bilde jeg fikk av Anne Kristine Thorsby som jeg har tenkt på lenge – og en plakat av Torheim som jeg digger – det var fort gjort på en feriedag. Rammemakeren lurte på om det hastet og jeg sa at dette hadde jo tatt flere år så nå hastet det ikke mer.

To kvartaler unna traff jeg også en snekker, en slik jeg hadde lett etter i flere år, han bare fantes i snekkerommet og kom når jeg ropte på ham og het Henning. Nå lager han bordet jeg forklarte for ham – er ikke det fint. Vill av lykke førte pedalene meg til Kampen som ikke hadde et eneste vannhull å friste med. Dermed trillet hjulene ned mot gamlebyen, som var sommerstengt. Da kastet jeg blikket opp mot Ekebergrestauranten der oppe i lia. En halvliter pils på uteserveringen under ivrig montering av siste strikkemaskinprodukt var ikke å forakte.

Det er kommet en ny ting inn i livet mitt. Det gjør ikke lenger noe om noen sykler forbi meg. Jeg kan ta det meste i eget tempo – enten det er oppover eller nedover. Sykling er blitt en prosess og ingen konkuranse. Sykling har hjul. Hjulene triller hjem til Løkka.

Kveldsolen i bakgården er ikke av de mest spektakulære, den tar slutt ved 19tida. Den er god så lenge den varer og inne er det til en hver tid svalt og behaglig. På den måten slutter første feriedag med mengder med kaffi og god lyd i strikkemaskinen.
Det er nå tjuesju dager igjen av ferien. Den heter sommer i Oslo og den har begynt fint. Neste dag er helt annerledes. Christine Koht kan sikkert si mye om den. Jeg må legge meg klokka 2130 helt utslitt. Mitt på en sommer i Oslo – dag!

Advertisements