Vi pleier ofte å bruke dette begrepet, dette å være sykepleier i bånn. Jeg vet ikke riktig hvorfor vi sier det. Kanskje er det en type bortforklaring eller et ønske om å fortelle at man egentlig er sykepleier, selv om man ikke gjør sykepleie?For jeg stå ikke lenger ved sykehussenga, jeg stryker ikke den gamle over kinnet. Jeg står og forteller sykepleiestudenter hvorfor de skal stå ved sykehussenga og hvorfor de skal stryke den gamle over kinnet.

Så hender det allikevel at jeg står ved sykehussenga sammen med studenten. En gammel mann uten ben hadde ikke kam, og studenten konkluderte med at han da fikk greie seg uten å gre håret. Da tar jeg vann på fingeren mine og vannkjemmer mannens hår med gode bestemte fingre, helt til håret legger seg på hodet hans.

Studenten stopper forskrekket opp og sier til meg, du skulle sett pasientens øyne da du gjorde det, han ble så beveget og øynene ble helt blanke. Hva var det som skjedde?

Vi testet også forflytning fra side til side. Studenten klaget over ryggen sin, samtidig hold hun pasienten fra seg med nærmest armlengs avstand. Det er flere grunner til at du skal holde pasienten nær kroppen din. Det er ikke bare vektstangprinsippet. Det er også opplevesen av nærhet.

Slik lærer jeg bort noe om nærhet i nærheten av pasienten. Men det er ikke meg som står ved sykehussenga. For jeg er bare sykepleier i bånn.

2006-ida-krakki-400.jpg