Florence Nightingale

Florence Nigthingale 1820 – 1910

For nesten hundre år siden lukket en liten vever dame fra London øynene sine for siste gang. Øynene hennes hadde sett mer de fleste. Florence Nightingale hadde evnen til å se mer enn andre, hun evnet å se mennesket bak lidelsen, og hun opplevde tidlig at hun fikk et helt spesielt kall til å vie sitt liv til de syke (Simonsen 1986).Hun hadde også en annen evne. Hun kunne skrive. Hennes bok Notater om sykepleie (Nightingale and Skretkowicz 1997) blir beskrevet som både vittig, ironisk, tørr og diktatorisk, anekdotisk og nøktern på en gang! Hun noterte ned alt hun opplevde systematisk. Hun nøyde seg aldri med å se hvordan virkeligheten var. Florence Nightingale forsøkte alltid å se hvorfor ting var som de var. I 1910 slukker flammen hennes etter 90 år. The Lady with the Lamp, har du hørt om henne? Jeg vil fortelle deg noe av det jeg har lest og hørt om henne, og alt hun fikk utrettet, fra hun kom til verden i Firenze i Italia i 1820, til hun lukket øynene for godt, i London i 1910. Hennes personlige kamp for å få lov til å bli sykepleier, hennes heroiske innsats i Krimkrigen, hennes funderinger over hvem som egentlig var krigens vinner, om boken hun skrev og dens betydning for sykepleien, og til slutt litt om hennes siste dager (Simonsen 1986).

England i 1840- årene – kampen for sykepleien.

En vever skikkelse ung pike lever sitt liv i England på attenhundretallet. Hun har fått en evne eller en slags gave som er skjenket henne fra Gud vet hvor? Hun ser, hører, føler, tenker, resonnerer, skriver og reflekterer over liv og over død. Hva er det hun ser når hun åpner sine sanser ut mot selve livet og verden? Og hva er det som får henne til å fortsette å se? Hva driver henne frem til å handle i situasjoner der hennes likesinnede lukker øynene? Hun ser det overflatiske i å bli satt til å holde orden på lintøy og sølvtøy, og finner ingen mening i livet i luksus og selskapelighet.

Florence ser fattigdommen[1] i England og det mest meningsfulle hun kan tenke seg er å pleie de syke rundt i de fattige stuene i områdene hvor hun bor. Dette er ikke et arbeid som familien til Florence verdsetter. Tvert i mot får hun ikke støtte i det hele tatt. I lange perioder blir Florence deprimert og syk når hun ikke får gjøre det hun har mest lyst til. Hun forsaker et liv i luksus og sier nei til å gifte seg med den vakre og kloke og vennlige Richard Monckton Milnes. Det er ikke et lett valg. Noe av det hun setter mest pris på hos Milnes er hans holdning i møte med andre mennesker. Han behandler alle mennesker han møter med den største respekt og verdighet. De forblir gode venner resten av livet.

Hun føler at hun har et kall uten helt å vite hva kallet går ut på. Et giftemål er i all fall ikke forenlig med hennes visjon. Hun vil lære sykepleie. På tross av familiens motsstand reiser hun til Tyskland for å lære å pleie de syke på Diakonisseinstituttet i Kaiserwerth. Senere studerer hun hospitaler og driften av disse. Den lille vevre skikkelsen systematiserer kunnskapen sin og skriver ned alt hun ser og hva hun forstår av det hun ser. Gjennom egne studier blir hun en fødselshjelper for utviklingen av sykepleien som fag. Hun ser nødvendigheten av kunnskap i møte med den syke. Hun reflekterer over kunnskapens verdi som fenomen i møte med den syke. Det er ikke nok å gjøre det man blir bedt om. Man må vite hva man gjør og kunne begrunne hvorfor. Gjennom sitt arbeid skriver hun ned erfaringer. Disse konkrete erfaringene danner bakgrunn for videre studier og kunnskapsutvikling.

Tilbake i London tar hun sin første post eller stilling. Hun skal lede et hospital for fruer fra borgerskapet. Hun leder det med jernhånd. Forslag om kun å ta i mot protestanter møter hun med forrakt. Her skulle alle være velkomne, både katolikker, jøder og muslimer, samt fattige og rike! Og styret for hospitalet måtte velge: Dersom de ville ha Florence Nightingale som leder måtte det være på hennes premisser. Og slik ble det. Hun setter i gang med å bedre de sanitære forholdene, sørger for frisk luft og sunn og god mat. Noe av det vanskeligste er å skaffe sykepleiere som kan brukes. Hun krever beinhard disiplin blant de som skal pleie de syke. Det er ikke lett – da sykepleierne ofte var fattige og alkoholiserte jenter med en fortid som prostituerte. Alkohol er også et stort problem i hospitalene. Hun ser verdien av kunnskap om hvordan man pleier de syke. Det går ikke lang tid før hospitalet under Florence Nightingal får et svært godt rykte.En fordel med et liv på høyden i England i denne tiden er at det er kort vei til de som styrer og bestemmer i England. Med Dronning og ministre i vennekretsen, lærer hun seg å bruke de formelle kanalene. Den unge Florence er taktikker som vet hvordan hun skal gå frem for å få innflytelse. Hun vet hvem hun skal kontakte for å få gjennom sine ideer og visjoner. Om det så skal være, går hun til dronningen for å få gjennomført sine ideer. Selv med hennes bakgrunn fra overklassen, er det en ting vi ikke må glemme: Hun er kvinne og vi snakker om 1854 i konservative England.

Krimkrigen – hvem vinner og hvem taper?

Krim – krigen er en krig mellom Russland på den ene siden, og England, Frankrike og Tyrkia på den andre siden. Krigen varer fra 1853 til 11. september 1855, da Russland taper. Hvem som var den endelige vinneren kan diskuteres. Den største taperen var iallfall soldaten. I 1854 skriver en engelsk journalist om de umennesklige forholdene på Skutari – militærsykehuset som behandler syke og sårede soldater fra Krim – krigen. Soldatene skriver ikke memoarer, så vi må støtte oss til Florence Nightingale’s notater. Forholdene på Skutari er verre enn noen kan tenke seg. Allikevel beskriver hun soldaten som modig og loyal og hun er imponert over deres holdninger og omtaler dem med ydmykhet og stor respekt! Hva Florence Nightingale får til er intet mindre enn en fantastisk historie. At historien lever kan vi takke henne selv for. Hennes skriftlige rapporter, nedtegninger og dagboksnotater samt bevarte brev er skatter for ettertiden.

The Lady with the Lamp

Krim – krigen er en krig mellom Russland på den ene siden, og England, Frankrike og Tyrkia på den andre siden. Krigen varer fra 1853 til 11. september 1855, da Russland taper. Hvem som var den endelige vinneren kan diskuteres. Den største taperen var iallfall soldaten. I 1854 skriver en engelsk journalist om de umennesklige forholdene på Skutari – militærsykehuset som behandler syke og sårede soldater fra Krim – krigen. Soldatene skriver ikke memoarer, så vi må støtte oss til Florence Nightingale’s notater. Forholdene på Skutari er verre enn noen kan tenke seg. Allikevel beskriver hun soldaten som modig og loyal og hun er imponert over deres holdninger og omtaler dem med ydmykhet og stor respekt! Hva Florence Nightingale får til er intet mindre enn en fantastisk historie. At historien lever kan vi takke henne selv for. Hennes skriftlige rapporter, nedtegninger og dagboksnotater samt bevarte brev er skatter for ettertiden.Høsten 1954 tar Florence Nightingale fatt på den lange reisen til Skutari Miltære Hospital. Der skal hun lede 38 barmhjertige søstre, som de kaller seg,i arbeidet med å hjelpe de sårede og syke soldatene. Disse kvinnene som følger Florence Nightingale er strengt uniformert . Ingenting ved de prektige uniformene skal forstyrre de unge soldatene. Tradisjonelle roller med prostituerte som tar seg av syke, skal ikke skinne igjennom. Den egentlige oppgaven hennes er å revolusjonere sykepleien i de miltære hospitalene.

Vel fremme på Skutari, blir hun vitne til et militært hospital hvor forholdene er værre enn hun noen gang kunne forestillt seg. Hun og hennes sykepleiere går i gang med arbeidet. Det er en kamp på mange nivåer. Fra England får hun med seg en militær grad som skal sikre henne myndighet. Men si meg hvilken kvinne som 1853 tørr be en mann om å tømme ei dobøtte? Det finnes vel bare en kvinne i historien som får det til. Hun må være av en størrelseorden som Florence Nightingale! Men ingen mann lystrer hennes ordre på første forsøk! Men hun gir seg ikke før hun har relsutater. Hennes nøyaktige beskrivelser og nedtegnelser er verre enn du kan tenke deg. Er du interessert, går du inn og leser boken til Simonsen (1986). Den innholder en mengde sitater og grusomheter du sikkert ikke tror er mulig. Det umulige er mulig for Florence Nightingale. Hun bretter opp armene og setter i gang et arbeid verden siden aldri glemmer henne for! Her har du et ekempel:Dødligheten på hospitalet er enormt. Men hun lurer på hvorfor soldatene dør mer på hospitalet enn ute på felten? De som er lett skadet blir dødsyke av andre sykdommer så fort de kommer til Skutari. Florence Nightingale har den evnen til å se det som ligger bak. Hun prøver å finne ut hvorfor? Hun fører statistikk og oppdager at det dør mange flere på en avdeling enn på en annen. Da oppdager hun at det ligger et hestekadaver i drikkevannskilden til avdelingen. Når dette blir fjernet synker dødligheten og mange unge soldater redder livet.I dagens helsevesen ser vi mange spor etter Florence Nightingale. Hennes teori handler mye om sykepleierens ansvar for å legge det fysiske miljøet rundt pasienten til rette slik at pasienten selv kan mestre sykdommen og bli frisk. Hun nevner fem punkter for sunnhet som gjelder: Ren luft, rent vann, skikkelig avløp, renslighet og lys (Nightingale 1984).Disse sunnhetspunktene er selvfølgelige i Norge i 2007. Eller er de det? Mat og helse hører sammen. Dårlig hygiene i matlagingen er minst like sentralt i dag som i 1854. Matlagingen på Skutari er en skandale. Det er ikke det at det mangler råvarer. Det mangler dyktige fagfolk som kan tilbrede maten slik at de syke kan nyttiggjøre seg av den. En anerkjent kokk kommer til Skutari og gjør revolusjon på kjøkkenet. Han blir FlorenceNightingale’s beste venn. Hun vinner kampen, og dødligheten synker på hospitalet. Men det strømmer stadig nye sårede soldater til hospitalet. Og de som overlever blir sendt til fronten for å bli skutt på ny.Hun fordømmer det militære systemet nord og ned og kaller de militære flathodete og hevder at de ikke har evne til å tenke selv. Allikevel er det gjennom dette systemet hun må kjempe sin kamp! I dag kan vi si at hun vant kampen. Men selv opplever hun at hun tapte for mye. Det kostet for mange soldater livet. Og hun er krystallklar i sine uttalelser: «Det er det militære systemet som dreper soldatene».Hun forteller en historie om hvordan de syke soldatene mangler rene skjorter og ullpledd. Enda hun vet at det akkurat er ankommet mange tusen rene og hele skjorter. Generalen som eransvarlig for å dele ut skjorter mangler et skjema. Typenummeret på skjortene er blitt borte på reisen. Florence Nightingale tilbyr seg da å kjøpe alle skjortene og teppene for midler hun disponerer gjennom et fonn som er oppnevnt i England. Da er det greit. Og flere tusen soldater frå rene skjorter og tepper. Uttrykket The Lady with th Lamp kommer fra hennes nattlige vandringer med lampe gjennom hospitalets mørke saler.

Hun sitter hos døende soldater og skriver ned hilsner til familen. Hun møtter hver soldat med dyp respekt og behandler dem med verdighet. For soldatene blir hun et symbol på håp og liv og gir dem styrke til å kjempe for sin egen helbred. Hun er en levende legende og en nasjonal helt før hun fyller førti år! Når krigen slutter insisterer hun på at hun skal være den siste som forlater Skutari.Mens hele England venter på å ta i mot henne med et svært arrangement, kommer en enslig spe dame spaserende opp alleen til familien sin en kveld i skumringen. Hun er sliten og medtatt. Florence Nightingale er hjemme igjen. Hun ønsker intet oppstyr. Til det har oppholdet kostet for mange unge mennesker livet.

Er sykepleie et fag og kan det læres?

Hva nå Florence Nightingale?I min hånd hviler en liten bok: Håndbok i sykepleie: Hva det er og hva det ikke er. Den er skrevet av en liten vever dame på 39 år, og ble utgitt for først gang i 1859. Den er skrevet som en håndbok til den som skal pleie syke. Boken handler om lys og frisk luft, støy, variasjon, mat, sengetøy, personlig hygiene og hva du skal snakke om til den syke og hvilke observasjoner du skal gjøre. Hun ser på sykdom som et fenomen som mennesket må gjennomgå. Hun er utrolig konkret i råd og vink. Hvordan skal du lufte et rom og hvorfor? Snakker vi 1859 eller år 2007? Kunnskapen er like relevant i dag. Bakterier, virus og celler som løper løpsk. I dag opplever vi historien om antibiotikaen og dens fall. Multiresistente bakterier som vi ikke har medisner mot. Fortsatt er det de enkle rådene som er de viktigste. Har du vasket hendene? Boken er morsom lesning og genial i sin enkellhet.Hennes budskap er like relevant den dag i dag for alle som skal pleie syke.

Den gamle damen på bildet.

Den siste delen av sitt liv ligger Florence Nightingale mye til sengs. Hun har allikevel så stor makt at regjeringen ikke tør sette i gang et eneste nytt hospital uten først å rådføre seg med henne. Hun ligger og skriver og styrer og steller. Hun hadde det med det i perioder av sitt liv, at hun la seg til – som vi ville ha sagt i dag. Om det var et utslag av finkultur eller noe annet, vet jeg ikke, men hadde det ikke vært for alle hennes nedtegnelser og skriftlige materiale, hadde sykepleien som fag vært fattigere i dag.Hun skriver selv på slutten av sitt liv at hun ikke ønsker at noen skal skrive en biografi om henne. Den vil hun helst skrive selv. Kanskje er det derfor hun er så flittig sitert?

---