Karl Johan om morgenen

Det er tidlig morgen på Karl Johan. Jeg er på vei til jobben fra en annen retning, ikke fra øst, men fra vest. Mellom gravemaskiner, gjerder og hull i jorda skimter jeg begynnelsen på Karl Johan. Slottet ligger å duver i enden av gata. Jeg kjenner eimen av sommerfrisk byluft strømme mot meg. En stusselig fyr står i gata med en kaffekopp og ser på meg og sier uoppfordret, så fin du er! Jeg rekker ikke å smile engang, før jeg har gått forbi, og kjenner en sviende dårlig samvittighet fordi jeg øver meg på ikke å møte lidende blikk. Det blir for mye for meg, dette å se rett inn i den andres lidelse. For øynene er porten til sjelen. Les resten av dette innlegget »

Advertisements