Votter og jenter

Tre jenter

Et par sauer gikk og beitet langt nord i landet. Etter mørketiden var det nå tid for det intense livet i en verden hvor det aldri blir natt. Ingen brydde seg om at den ene sauen var hvit og den andre svart. Det var høyere pris på den hvite ulla enn på den svarte, men kjøttprisen var den samme. Nei, slakteren skilte ikke på hvit eller svart, han hadde andre kriterier å vurdere etter. Så lenge gresset vokste og Nord-Norges nattlys sto på, fikk sauene beite i fred. En gang utpå høsten var det tid for å klippe ulla. På få minutter lå ulla på golvet på låven klar for sortering på kvalitet. Sauesaksa til bonden var uten nåde. Det var kaldt å være sau den natta enten en var hvit eller sort.Det kom til verden tre jenter i Kåfjord i syttiåra. De rakk aldri å finne ut hva de skulle bli når de ble store. Lenge før de var store var alt avgjort, de fikk noe som vokste i magen, de hadde ammetåke og drev som bleieskiftarbeidere i stor stil. En sommerdag tok de allikevel grep om sin egen fremtid og bestemte seg for å bli sykepleiere! De byttet ut doudji (samiske håndverk) med internett og bredbånd. De bodde innerst i Kåfjord, nesten ved grensa til Finland. Det skulle ta fire år og hele seksten turer til Oslo å bli sykepleier. De kunne ikke bare få nåla i posten heller!

Ferdigheter

Det var ei godt voksen dame i bygda Birtavarre i Kåfjord, som var så flink til å strikke votter. Ja, ho kunne kunsten å spinne også, det var ikke vanlig at jentene nå til dags lærte seg denne kunsten. Ho tok litt av den fineste ulla, den som var fra ryggpartiet, og satte seg til å karde. Ulla var feit og god og det var ikke fritt for at den lukta fjøs. Men ho ville ikke vaske garnet før garnet var ferdig spunnet. Ho spant ulla til den jevneste tråd. Da ho hadde to sneller fulle av garn, tvinna ho de to sammen ved å trø hjulet den andre veien. Det var en gammel kunst ho hadde lært av mor si. Men ho hadde ikke lært det til si datter. Nå skulle de unge spinne nettverk med bredband. Men ho spant og spant og etterpå la ho garnet i vann og vaska det forsiktig, før ho nøsta det opp på hespetreet og lagde bunter av det. Ei bunt sort og ei bunt hvitt blei til to fine nøster.Jentene hadde ikke vært så ivrige med hendene. De hadde jo hatt nok å holde tak i. Nå var det sprøytespisser og injeksjoner som sto for tur, og de grua seg. Men de hadde jo lest. Alle tre var som trekkpapir når det gjaldt kunnskap. Og de var flinke med hendene. De leste og diskuterte og kunnskapen trillet inn i hodene deres i en evig diskurs av refleksjon og vitenskap. En dag sto det store universitetssykehuset i byen for døra. Det var med blandete følelser de møtte på avdelingen første dag. Det å være same i byen hadde ikke samme status som det å være student i Kåfjord.De skulle få kjenne på dette i de ni ukene de var på det store sykehuset. De måtte bare ikke tro de var noe annet en laveste rang på avdelingen. På sykehuset står alle skilt både på norsk og på samisk, men snakke samisk med pasientene, skulle man ikke. Jentene jobbet, traff alvorlig syke pasienter på lungemedisinsk avdeling, som de visste av fra hjembygda. De visste at pasientene i neste omgang ville bli deres utfordring i hjembygda, og var som trekkpapir etter kunnskap. Men det var det ingen som ville se. De lærte fort at man ikke spurte om noen ting og at man ikke hilste om morgenen. Jentene ble dømt nord og ned før de fikk anledning til å åpne munnen. Det tok ansvar og samarbeidet. Alt ble brukt mot dem. Ho med snusen så olmt på meg og studenten under midtevalueringen. Jeg satte studenten tett ved min side, nå skulle vi i forhandle. Praksisperioden til en av mine dyktigste studenter sto på spill, ja til alle tre, for hun med snusen skilte ikke på de tre. Vi vant første runde. Før neste runde

Ho med snusen, du vet.

Hei Inga, oss i Tromsø her. Jeg må bare sende deg en sms for i dag har jeg vært til muntlig eksamen i kols, og jeg svulmer av stolthet. Hun med snusen ,du vet sa minst tre ganger at hun var på tynn is og at jeg kunne dette bedre enn henne. Hun skulle hjem å lese seg opp, sa hun. Jeg ler jeg. Godt for selvtilliten. Takk for herlig backing. KlemPå denne måten vant vi første runde med janteloven.. Etter tre uker er praksisperioden slutt og to av jentene får tilbud om jobb. Noen uker etter tikker det inn en melding til læreren. Jeg må bare fortelle det, alle vi jentene fra Kåfjord fikk A til eksamen.

Jentene

Det sitter tre jenter i Oslo og prøver å få tak i læreren sin. Det er ikke lett for ho er så travel. Men de får til et treff i kapellet på skolen og de får sagt det de vil si og overrekker et par votter til læreren som en hilsen fra bygda. Læreren blir kjempeglad. På den måten havnet ulla fra Kåfjord i Oslo, mens sauene blei igjen der nord. Det er ikke sauer de eksporterer sørover, det er ungdommer.Det er så mye stolthet å vise i verden dersom det er plass og rom for slikt. Det er også så lett å tråkke på å gjøre liten. Tre små jenter fra lille Kåfjord er i ferd med å gjøre noe som er større enn bygda og universitetssykehuset er klar over. De er vinnere i et lotteri de har tatt kontroll over sjøl. De er i ferd med å skaffe seg en dannelse.Hendene til læreren passet akkurat inn i vottene. Gode og varme ble de med på lærerens reise rundt i Norge. På sauene var det etter kort tid begynt å vokse ny ull. De brydde seg heller ikke om ullen som falt i fjor. Den første snøen var kommet og snart måtte sauen gå i fjøset for vinteren. Læreren kan trenge varme hender i arbeidet med å veilede disse studentene!

Advertisements