Nettstedet Klær skaper folk er i prosess, det er i ferd med å finne sin form, og skal være den praktiske delen av min masteroppgave i faglitterær skriving.

Er du nysgjerrig, så klikk her!

Å lage et nettsted om klær og folk og sykepleie har vært et langvarig prosjekt. Til tider så langvarig at jeg har gått tom for inspirasjon. Men hver gang jeg begynner å fortelle noen om prosjektet, opplever jeg at folk blir engasjerte og ivrige. Den siste impulsen jeg fikk var tildeling av Merete Morken som veileder. Det setter jeg stor pris på.

  1. Veileder. Det er viktig å bygge en god relasjon til min veileder. Sammen kan vi jobbe med stuktur og realistisk fremdrift, samt diskutere ulike fremgangsmåter. Biveileder med kometanse innenfor mote eller sosiologi kan vurderes.
  1. Forlag. Jeg regner med at det tidlig i prosessen kan være nyttig med kontakt med et forlag. En god prosjektbeskrivelse vil sikkert være på sin plass før jeg tar denne kontakten. det vil også være viktig å lage en realistisk fremdriftsplan.
  2. NSF – Norsk Sykepleierforbund. Her må jeg undersøke hvilke muligheter de har til å gi meg støtte, og hva en slik søknad må innholde. Kankje kan NSF være behjelpelig med gjennomføring av en empirisk undersøkelse. Dette vil jeg komme tilbake til.
  3. Sykehus. I 1995 hadde jeg i samarbeid med Rikshospitalet fått tillatelse til å gjennomføre en undersøkelse på en avdeling. Jeg skulle kle opp en hel avdeling etter eget design, og tanken den gang var å gjøre en undersøkelse med et eksperimentelt design, en metode som ikke krever en kontrollgruppe. hvilken metode jeg skal anvende i dette prosjektet vil avhenge av hva jeg ønsker å finne ut av. Det må gjøres en vurdering i forhold til hvilket sykehus jeg skal samarbeide med. Selv om jeg jobber på Diakonhjemmet, er det ikke sikkert at det er mest gunstig for prosjektet at det blir gjennomført på mitt sykehus. Dette bør diskuteres og vurderes nøye.
  4. Firma som lager uniformer. I 1995 hadde jeg kontakt med et firma som het Samsings. De hadde den gang levering av de fleste uniformer til sykehus i distriktet. Dette firma var den gang villig til å sy opp uniformer til en hel avdeling etter mitt design. Dette firma finner jeg ikke lenger, men det er viktig å opprette kontakt med et firma. Det kan også være at et firma kan se et økonomisk potensiale i et slikt samarbeid.
  5. Designer. Det bør vurderes når i prosessen en designer bør kontaktes. Jeg har ikke ambisjoner om å designe uniformer selv, men jeg har jo en del meninger om hvordan uniformene skal se ut. Dersom jeg skal produsere en video som utgangspunkt for en empirisk undersøkelse, er det mulig at en designer må tidlig inn i prosessen.
  6. Høgskolen. Søknad om studiepermisjon innen gjeldende frister på min arbeidplass. Jeg har tenkt at jeg skal søke om studiefri høsten 2008. Denne søknaden avhenger av en god prosjektbeskrivelse.
  7. Videoproduksjon. Som utgangspunkt for den empiriske undersøkelsen skal det lages en liten film. Jeg vil komme mere inn på innholdet i denne filmen, men jeg ser at jeg må ha noe profesjonell hjelp til å lage en slik produksjon. Når i prosjektet bør denne kontakten opprettes, hva vil en slik produksjon koste og hvor skal jeg få midler til en slik produksjon?
  8. Vaskeri. Tidligere har jeg erfart at vaskeriene har stor makt i valg av uniformer. Dette bør jeg se nærmere på. Prosjektets gjennomførbarhet kan i noengrad avhenge av dem, slik at det kan være nyttig å bygge en god relasjon til vaskeriene.

Metode:

Ulike grupper respondenter ser på filmen som viser en sykepleier i en pasientsituasjon. Etter at de har sett denne filmen, svarer de på en del spørsmål relatert til filmen. Hvordan man skal gjennomføre en slik undersøkelse kan diskuteres. En måte kan være å smale alle i et auditorium for så å vise filmen på storskjerm. Deretter kan alle fylle ut et skjema. Det er også mulig å legge ut filmen som en stream, hvor hele undersøkelsen kan gjøres nettbasert. Det er mulig at dette ekskluderer enkelte respondenter. Det må gjøres en drøfting av denne delen av gjennomføringen.

På bakgrunn av denne første undersøkelsen finner man så det design som respondentene foretrekker. Dette designet blir da utviklet videre. Dersom en hel avdeling blir kledd opp etter dette designet, har jeg ulike metoder jeg kan anvende for å forske videre på dette.

Boken om sykepleierens bekledning skal bygge på teori om sykepleie, profesjonalitet og identitet, og drøftes opp mot de empiriske funn jeg har gjort.

Målet med boken er å inspirere sykepleiere selv til å stille krav til sine uniformer.

Respondenter:

  1. Sykepleiere
  2. Sykepleielærer
  3. Sykepleiestudenter
  4. Pasienter
    1. Eldre
    2. Yngre
    3. Barn/ unge
  5. Pårørende
    1. Eldre
    2. Yngre
    3. Barn/ unge
  6. Ledere på ulike nivåre i helseintitusjoner og kommunehelsetjeneste?
  7. Andre (vaskeriet?)

Jeg vil jobbe videre med å formulere de gode spørsmålene. De spørsmålens som har en slik karakter at de er mulige å besvare.