Den perfekte prosjektbeskrivelse. Hva er det som knirker?

Dette er en god ide, men ikke helt.

Hvem er jeg, hva kan jeg og hvordan kan jeg formidle det jeg vet. Nettet medfører at verden er i forandring.

Dere som jobber med egen prosjektbeskrivelse, jobber med det, mens dere som jobber med nett-tidsskrift skal jobbe mest med det?

Vi skal før og etter hver samling skrive en liten logg – hvor er jeg nå – hvorfor det? Tenker du annerledes nå? hva skriver de andre på bloggene sine.

Oppskrift på suksess!

Redaktørblikket er ikke et ond blikk. Kilder: Aschehoug, Gyldendal, Pax, Spartacus, Høgskoleforlaget, Damm og Universitetsforlaget.

Skal du lage en god prosjektskisse må du bli bevisst på hvem du er, hva du vil. Selvfølgelig er det en god bokidè – kan du sjekke opp en forlagsdirektør – Idèen kan være så god at du må beskytte den litt ( passordbeskytte). Gjør det tydelig at det er din idè og at det er du som skal utføre denne idèen. Du er den som skal gjøre det og du må ha en mening om hvordan du skal gjøre det.

Hva er en god bokidè?

  • Noe som generere entusiasme – først og fremst hos deg selv, siden hos andre. Hve er din begestring, hva har du lyst til?
  • Ofte en overraskende kombinasjon mellom to områder – det er ofte disse kombinasjonene som gjør en sak unik!
  • Faller godt inn i tiden! Den tiden vi lever i nå eller helst litt i forkant. Du må følge med i ditt felt og se hva som skjer!
  • Lage en pitch – forklare med få ord hva du vil gjøre. Dette er øvelse, øvelse, øvelse…. Arbeidet i oppgave tre er smart å knytte sammen med bokprosjektet.
  • Common sence – bruke adekvate norske synomymer som alle forstår!
    • Formel: ( Meretes model)
      • Sitasjon ( beskriv nåsituasjon)
      • Komplikasjon ( men – her er det noe annet, et spørsmål gode formuleringer)
      • Løsningen, som er selve teksten
  • Hvor begynner du? Undersøk hvilke andre utgivelser som finnes! Ikke bare for å forsikre seg, men også for å få nye idèer. Sjekk hva slags tilbakemelding de bøkene som er utgitt har fått? Du kan også google redaktører – sjekk ut hvem redaktør du bør kontakte? Hva slags språk skal jeg snakke i til vedkommende. Er det noen forfattere som er i denne redaktørens portofølje som du kjenner og kan snakke med. Forholdet mellom forfattere og redaktører er ofte nært.

Formelen.

Presenter idèen før du har skrevet boken.

Beskriv hva -se boken for deg, hvordan ser den ut – hvordan skal den være?

Vær oppmerksom på at det er dyrt å bruke illistrasjoner og bilder. De som tar bildene skal ha penger + rojality! Men man kan ta bildene selv. Det kan være lurt å bruke en ekstern designer – de kan ofte gjøre smarte ting.

Du må ha en mening om hvorfor akkurat denne boken skal komme akkurat nå? Hadde det vært bedre at en annen skrev boka på et annet tidspunkt? Sett deg inn i redaktørens situasjon. Et overfylt kontor med masse som skal leses, koordineres og markedsføres.

Prøv å forstå hvem du er i redaktørens blikk, men behold din integritet! Behold den du er! Det er det vi skal øve oss på!

Sørg for at din prosjektbeskrivelse bare leses!

Det er helt umulig å være for tydelig! Prøv å vær klinkende klar og tydelig på hva du har å selge! Det må legges frem på en overbevisende måte og husk det er mange som deg som vil utgi bøkene. Ikke være inneforstått, vær tydelig! Det er ikke sikkert at forlagsredaktøren vet alt om hva du har tenkt å skrive om!

Vis at du er bunnsolid, kjenner feltets tradisjon, er nyskapende, et fagmenneske som kommer til å forandre fagfeltet. Finn en bok som du liker, og spør om alt du lurer på.

Ha kontakt med din egen entusiasme, vinn så redaktørens etusiasme! Dersom du ringer må du være forberedt på samtalen der og da, selv om du egentlig ringer for å avtale en tid. Vær godt forberedt – vit hva du skal si – lag deg en pitch og tenk deg hvem du skriver til!

Sørg for å snakke med rett person! Ring til redaksjonssektretærene og spør hvem du skal snakke med og hvilket tidspunkt som er smart? Spør redaktøren hvordan han ønsker kontakt – mail eller utskrift i posten? Hva slags format ønsker de og vil de ha et prøvekapittel? Dersom du går til flere forlag er det fint at du opplyser om dette. Dette er redelig og tenk langsiktig, det kan være at du skal skrive en annen bok en annen gang! (Men Merete mener at at du ikke skal gjøre det, det er fort gjort å sitte med skjegget i postkassa).

Hvor lang tid kan du forvente at behandlingen av ditt prosjekt tar? Kanskje fjorten dager?

Ikke la prosjektbeskrivelsen være på mer enn 4-5 sider (utenom prøvekapittel) dersom ikke annet er avtalt! Det hender veldig veldig ofte at man blir refusert. det skal vi snakke mer om!

Det pleier å ta tre måneder før en bok kommer ut -mange utgivelser kommer om høsten – hvorfor det! Rett før sommerferien har ofte redaktørene en meget hektisk tid!

Hvorfor er det en idè å bruke forlag – det er mulig å utgi en bok uten forlag.

Finn en katalog. Les en bokbeskrivelse du liker godt. Skriv din egen!

Man skal ikke gi folk det de vil ha men du skal gi dem det de blir overrasket over – det de ikke visste at de måtte ha. Gjør meg begeistret over noe jeg ikke har tenkt på før!

Gode argumenter:

  1. Har du et institutt eller en arbeidplass i ryggen er dette en fordel!
  2. Får du press på boken – hva med grosvold?
  3. Har du kontakter som kan være nyttige i utgivelse? Hva med alle sykepleierhøgskoler og NSF?
  4. Muligheter for andre attraktive utgivelser seinere? En smart redaktør kjøper det! Har du fått en utgivelse i et forlag er det ofte naturlig å fortsette dette samarbeidet med neste utgivelse.
  5. Hvem er redaktørene på jakt etter?
    1. Fagfolk med høy internasjonal profil.
    2. Fagfolk som skriver om universelle emner.
    3. Fagfolk som brenne for sitt emne
    4. Fagfolk med vilje til debatt
    5. Fagfolk med medietekke
    6. Fagfolk med gnistrende bokidèer

    Hva selges i utlandet?

  6. Det spesiellt norske -polarhelter og Munch
  7. Bøker som ikke er for lange! Dyrt å oversette!
  8. Spesielle norske hobbyer som vi lager stearinlys.

Hva er det forleggeren må forholde seg til?

  1. Eget arbeidspress
  2. Avdelingens budsjett
  3. Konkuranse med andre forlag
  4. Hvilke støtteordninger finnes?
  5. Hvem skal produsere, hvem skal designe, når skal den markedsføres og hvordan?