Det er noe skummelt i det å skrive en prosjektbeskrivelse, som om papiret fanger meg. Prosjektbeskrivelsen er i all fall skrevet og publisert. Jeg både vil at papiret skal fange og vil det ikke, og lurer på hvordan jeg skal flørte med en forlagsredaktør for å få prosjektet godtatt.
Jeg opplever at etter lang tid med muldvarpvirksomhet rundt uniformer, identitet og profesjonalitet, var det nødvendig å gå litt ut av mitt gode skinn.
Jeg har skrevet to tekster om hva klær betyr. Den ene teksten har utgangspunkt i det å kle på seg fra man tar av dyna til man er ferdig kledd. Denne teksten er ikke blitt helt ferdig, den mangler avslutningen, men den er i ferd med å bli formet. Strukturen i teksten er egentlig en vandring mellom det private undertøyet til det litt mer offentlige utenpåtøyet.
Parallelt har jeg jobbet med en omvendt tekst, en tekst om det å kle av seg, altså fra det å være kledt til det å stå naken. Her leker jeg meg med metaforer og symbolikk for gjennom dette å se om det er mer enne en semiotisk forskjell i det å kle på seg og det å kle av seg.
Teksten er tenkt til almennheten og stikkord som naken og hud og påkledd er helt sikkert innertiere. Om det er disse orden jeg skal bruke i boken, gjenstår å se, men dette er jo en leken prosess.
Den retoriske oppbyggingen er helt enkel i det jeg tenker meg de to prosessene å kle på seg og kle av seg. En innledning og et innhold og en avslutninge. Paul Fussells torier om sammenhenger mellom det man har på seg og den man er har inspirert meg. Selv om han har sin erfaring med uniformer fra ungdomsårene i militæret, løfter han begrepet uniformer ut av den strenge militære formen, til den generelle uniformeringen som er en del av alt sosialt liv. Dette er en begynnelse på en flørt med en redaktør, som jeg tenker å jobbe mye mere intenst med utover våren.
